Dette trenger du å vite om Gjeldsregisteret

Ønsker du å få bedre kontroll på din egen økonomi? Da er første steg å få oversikt over hvilken forbruksgjeld og annen usikret gjeld du har. All denne informasjonen finner du nå i Gjeldsregisteret.

En uoversiktlig gjeldssituasjon kan fort oppleves som uoverkommelig. Heldigvis finnes det flere verktøy for å gjøre det enklere for deg å få oversikt.  

Gjeldsregisteret er nytt av 2019

Et godt sted å starte er Gjeldsregisteret. Gjeldsregisteret er nytt av 2019, og ble opprettet for å kunne gi en samlet oversikt over alle gjeldsopplysninger relatert til forbrukslån, rammekreditter og faktureringskort. Du kan enkelt logge inn med BankID eller BankID på mobil og tjenesten er helt gratis.

Klikk her for å logge deg inn i Gjeldsregisteret AS
Du kan også benytte Norsk Gjeldsinformasjon AS

Ved å logge inn i Gjeldsregisteret kan du få en fullstendig oversikt over all din usikrede gjeld, også kalt forbruksgjeld. I tillegg til forbrukslån regnes også kredittgrensen på dine kredittkort og andre rammekredittprodukter som forbruksgjeld.

Gjelder ikke usikrede lån!

Oversikten i Gjeldsregisteret vil derimot ikke vise sikret gjeld, som for eksempel boliglån og billån, og vil heller ikke inkludere studielån om du har det. Betalingsanmerkninger og inkassosaker vises heller ikke. Dette må du eventuelt innhente oversikt over selv.

Hvilken informasjon registreres i Gjeldsregisteret og hvem kan se det?

Informasjonen du finner i Gjeldsregisteret deles inn i tre hovedgrupper: nedbetalingslån (forbrukslån), rammekreditt (kredittkort), og faktureringskort.

I all hovedsak registreres følgende informasjon; hvor mye du skylder, hvilke foretak du har lånt av og hva kredittgrensen din er.
Noe av informasjonen som hentes inn er imidlertid produktspesifikk og er derfor forskjellig på tvers av gruppene.

Informasjonen som samles for de tre ulike gruppene er:

• Forbrukslån: Opprinnelig lånebeløp, rentebærende saldo, nedbetalingstid, nominell rente, terminomkostninger, terminlengde, medlånetaker, og navn på kredittyter.
• Rammekreditt: Kredittgrense, rentebærende saldo, ikke-rentebærende saldo, nominell rente, terminomkostninger, kapitaliseringsfrekvens, medlånetaker og navn på kredittyter.
• Faktureringskort: Rentebærende saldo, ikke-rentebærende saldo, medlånetaker og navn på kredittyter.

Alle banker og finansforetak i Norge er forpliktet til å rapportere gjeldsinformasjon om sine låntakere. Du har derfor ikke mulighet til å reservere deg mot at din informasjon rapporteres inn.

Det høres kanskje skummelt ut at all din usikrede gjeldsinformasjon samles og tilgjengeliggjøres på ett sted, men du kan være trygg på at alle opplysninger er strengt regulert av Gjeldsinformasjonsloven. Det er derfor kun de nødvendige instanser som har tilgang på informasjonen, og det er strengt regulert hva de kan bruke informasjonen til.

Loven fastsetter nemlig at virksomheter ikke kan innhente gjeldsinformasjon uten grunn, bruke opplysningene i forbindelse med markedsføring, eller dele opplysningene med en tredjepart. Navn på kredittyter vil heller ikke være synlig for andre enn deg.

Du kan lese mer om Gjeldsinformasjonsloven her: lovdata.no

Disse har tilgang til gjeldsinformasjonen:

• Finansforetak som skal foreta kredittvurdering når de har mottatt en kreditt- eller lånesøknad. I tillegg til tradisjonelle banker og kredittinstitusjoner gjelder dette også Husbanken, Statens pensjonskasse og kommuner i forbindelse med søknad om startlån.
• Kredittopplysningsselskapene i forbindelse med at de utarbeider kredittopplysninger (herunder kredittscore).
  Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå for analyse og statistikk.

Les mer om personvern og innsyn på regjeringen.no

Opplysningene innhentes fra rundt 200 banker og finansforetak som har tillatelse til å tilby usikrede lån. Informasjonen blir løpende oppdatert. Dersom du skulle oppdage feil i Gjeldsregisteret, må du kontakte den banken eller finansforetaket det gjelder for å få feilen rettet.

Hvorfor ble Gjeldsregisteret opprettet?

Den totale gjeldsgraden blant nordmenn har vært stadig økende, og mange sliter med høyere gjeld enn de kan betjene. Den totale gjelden er gjerne spredd over flere lån og flere lånetilbydere, og det er vanskelig å holde oversikt over totalbildet. Gjeldsregisteret ble derfor opprettet for å forhindre underslag av total gjeld ved lånesøknader, og i tillegg gi banker og finansinstitusjoner et bedre grunnlag for kredittvurderingen, da de er pålagt å forhindre at total gjeld ikke overstiger en gjeldsgrad på fem ganger brutto inntekt. Denne grensen for total gjeld er innført av regjeringen, og skal forhindre at nordmenns totale gjeld blir høyere enn hva man som enkeltperson kan betjene.

I tillegg skal Gjeldsregisteret hjelpe deg som forbruker å få oversikt, ved at du nå kan logge inn og få oversikt over all din usikrede gjeld, og dermed selv se om du ligger nær grensen for maksimal gjeldsgrad.

Klikk her for å logge deg inn i Gjeldsregisteret

Vi i Ferratum er positive til at Gjeldsregisteret nå er på plass, ettersom bankene kan bruke opplysningene til å bedre kalkulere gjeldsgrad og betjeningsevne ved en lånesøknad, og at forbrukerne nå har en bedre mulighet til å få oversikt på en enkel måte.

Svaret ligger i detaljene

Det er imidlertid viktig å være klar over at hele kredittgrensen på et kredittkort teller inn mot grensen på fem ganger inntekt, selv om du ikke har benyttet den tilgjengelige kreditten fullt ut. Det gjelder også selv om kortet aldri har vært tatt i bruk, så lenge kortet er gyldig og kreditten fortsatt er tilgjengelig for deg. Sitter du derfor på ett eller flere kredittkort du aldri bruker, så kan det være smart å si opp disse før du eventuelt søker om et nytt eller utvidet lån.

Hos Ferratum vet vi at når uhellet først er ute, så er det ikke alle som har mulighet til å betale for en reparasjon av bilen, eller en ny vaskemaskin på stående fot. Over halvparten av våre kunder oppgir at lånet går til å dekke uforutsette utgifter, og vi mener derfor at et lite lån noen ganger kan være både nødvendig og praktisk. Vi vil allikevel fortsette med å oppfordre våre kunder til å ikke låne mer enn de behøver.

Har du som mål å få orden i økonomien? Vi anbefaler alle å sette opp en plan for året, med en strategi for å nå målene du setter deg. Hvordan du gjør dette kan du lese mer om i saken Slik når du målene dine i 2020.