Kriser og katastrofer: Når det uventede oppstår...

Er det slik at man alltid skal føle seg maktesløs når det oppstår en krise?

Nei, vi trenger ikke det. Det er mulig å forholde seg rolig og forsøke å få oversikt over situasjonen. Det går faktisk an å forberede seg slik at man klarer å overkomme tilværelsen selv om ikke strømmen, vannet eller nettet funker som det skal. Det kan du gjøre ved å være en «prepper»- altså en som vet at «preparedness»/beredskap er den beste måten å holde seg rolig på når det stormer rundt.

Det nylige mediebildet vedrørende Koronaviruset gir oss en klar påminnelse om at vi alle sammen er tilkoblet hverandre og bor på samme klode. En del av livet er at det plutselig kan dukke opp utfordrende situasjoner å forholde seg til, som vi ikke kunne vite noe om på forhånd.

Slik vi nå forstår situasjonen så spredde viruset seg fra dyr til menneske, for å så spre seg mennesker imellom. Inkubasjonstiden antas å være rundt to til fjorten dager og sykdommen viser symptomer i form av feber, hoste og problemer med luftveiene. Noen syke har blitt friske, men vi vet fremdeles ikke om dette innebærer fremtidig immunitet. Kina har offentliggjort statistikk om at hele 80.000 mennesker er smittet og antallet døde for øyeblikket er høyere, sammenliknet med utbruddet av SARS i begynnelsen av 2000-tallet. Dessuten har Covid19 hatt en sterk påvirkningskraft på globale børser og skapt ubalanse i verdensøkonomien.

Som et resultat av økt globalisering påvirker vi hverandre ytterligere uavhengige av hvilken verdensdel vi befinner oss i. En global smitte påvirker oss ikke bare fysisk, men også psykisk da alt henger sammen og er vekselsvirkende.

Sykdommen ble først oppdaget i Hubei-provinsen i Kina i siste kvartal i 2019. Det første tilfellet av Koronaviruset i Norden fikk utbrudd i Finland, der det ble påvist hos en kinesisk turist som selv oppsøkte legehjelp grunnet sykdom på reisen. Turisten ble straks tatt inn til behandling ved sentralsykehuset i Rovaniemi i nordre Finland. Folkehelseinstituttet opplyste at viruset for første gang ble påvist i Norge 26. februar, hos en kvinne i Tromsø.

Hvordan kan vi forberede oss på noe slikt?

Kriser kan jo være så mangt – det kan være alt fra om at det ikke kommer noe vann i kranen, til at strømmen har gått, eller i mer alvorlige tilfeller som terrorangrep eller global smitte som kan lamme et helt samfunn. Noen ganger kan det hende at krisen ikke rammer oss direkte, men allikevel kan ha en sterk påvirkning på livet vårt. Hvis for eksempel strømmen i deler av samfunnet hadde forsvunnet, ville det påvirket vår betalingsevne da vi for det meste bruker kort og er avhengige av det digitale.

Mange av oss tar en dag av gangen og noen av oss planlegger uker eller måneder frem i tid. Ønsker vi informasjon om et tema eller situasjon tar vi ofte i bruk nettet når vi ønsker ytterligere informasjon. Men når nettet og smarttelefonene ikke kan tas i bruk lenger, vil realiteten være langt mer utfordrende. Derfor gjelder det å være forberedt og ha de nødvendigheter som trengs hjemme. En investering i kriseberedskap vil da være en god investering.

Om krise eller krig forekommer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kom for et drøyt år siden med et dokument ved navn «Om krise eller krig forekommer». Her er det listet opp enkle og gode sjekklister på hva som kan være nødvendig i en krise. For eksempel anbefales det å ha en radio, slik at man kan ha oversikt og mulighet til å holde seg tilkoblet omverden om nettet er nede, da en radio krever kun batterier eller er drevet av solceller. Konservert eller tørr mat er enkelt å lagre, og det anbefales også å ha et lite husapotek med nødvendige medisiner, vannrengjøringstabletter, vanndunker, portabelt kjøkken, dieselaggregat, elektrisk element, fyrstikker og annet. I tillegg nevnes det at kontanter er bra å ha i tilfelle krisen slår ut elektronisk betalingsmetodikk. Det er alltid viktig å tenke på alternativene og å være godt forberedt i egen tilværelse, både i hverdagen og i krisetilfeller. Man skal helt enkelt kunne ha en oversikt over hva som gjelder om det skulle oppstå noe.

Inflasjon

La oss fortsette videre med et lite relevant tips for privatøkonomien i samme åndedrag. Hva betyr egentlig ordet «inflasjon» og hvorfor er det relevant? Vi har ofte hørt ordet på nyhetene gjeldende økonomi tatt i bruk sammen med rentemarkedet, men hva har det med kriser å gjøre?

Inflasjon betyr en økning i det allmenne prisnivået, og betegner ikke om enkeltprodukter har blitt dyrere. Om inflasjonen har steget fra et år til et annet så innebærer det at man ikke kan kjøpe tjenester og varer for samme mengde penger, men at pengene har minsket i verdi. Om du for eksempel skal investere i en kriseberedskapsboks som du skal ha hjemme i mange år fremover, er det bedre å låne penger til å realisere den i dag, ettersom inflasjon kan forekomme, og du ikke kan få like mye utstyr for pengene. Man skal selvfølgelig ikke sløse vilt og være impulsiv i pengebruk men heller ikke redd for å gjøre viktige og nødvendige investeringer. Investeringer som viser at vi tar ansvar for fremtiden, og er forberedt på å kunne ta styringen.

Styringsrenten

Om inflasjonen er lavere betyr det at verdiminskningen skjer langsommere, i motsetning til om den skulle være høynet. Inflasjonen påvirker også den renten som sentralbanken setter som styringsrente. Styringsrenten påvirker igjen de bankene som låner ut penger til sine kunder, derav markedsrentene. Den renten som en lånekunde har er avdragsfri med hele 22%. Det betyr at du i skatteoppgjøret ditt vil få en del penger tilbake på gjeldsrentene dine.

Da vet du litt mer om både kriser, hva som er lurt å gjøre og hvordan det påvirker økonomien din.