04.10.2023
Formuesskatt – En komplett guide fra definisjoner til beregningsmetoder!
25.10.2023#Personlig økonomi
Formuesskatt i Norge refererer til en skatt på den samlede verdien av privatpersoners formue. Formuesskatt beregnes ut fra verdien av eiendeler som eiendom, aksjer, kontanter, bankinnskudd og lignende verdisaker. Skatten beregnes normalt som en prosentandel av den samlede nettoformuen – det vil si minus gjeld, og skal betales til både stat og kommune. Denne artikkelen vil forsøke å svare på noen av de vanligste spørsmålene som kan oppstå om dette emnet.
Hvordan fungerer det egentlig?
Denne typen av skatt opererer generelt som en årlig skatt som, som nevnt i korte trekk ovenfor, pålegges nettoformuen til en person eller husholdning. Det tas utgangspunkt i nettoformuen, som definerer den totale verdien av eiendeler fratrukket gjeld, og når dette beløpet overstiger en viss grense, vil man få det som kalles for formuesskatt.
Denne nettoformuen omfatter både økonomiske eiendeler, slik som penger innestående på forskjellige bankkontoer, aksjer, obligasjoner og næringskapital, samt ikke-økonomiske eiendeler som slik som eiendom, dyre gjenstander og familiearvestykker. Formuesskatten kommer som et tillegg til allerede eksisterende skattebetalinger, og vil ikke erstatte skatt på for eksempel lønn. Se hvilke skattefradrag du kan ha krav på her.
Hvordan beregnes nettoformuen?
Dersom din samlede formue er lavere enn det såkalte grunnfradraget, skal det ikke betales skatt av formue. Grunnfradraget er ikke nødvendigvis det samme hvert år, men kan variere fra år til år, slik det er fastsatt av myndighetene. Ser man på utviklingen i bunnfradraget har det utviklet seg fra 1 400 000 kroner i 2015 til 1 700 000 i 2023. Det vil si at personer som har formuer som er høyere enn bunnfradraget (2023: 1 700 000 kroner) vil være skattepliktige, og må derfor betale formuesskatt, som er en prosentandel av det som overstiger nevnte bunnfradrag.
Formuesverdien skal som utgangspunkt fastsettes skattemessig tilsvarende eiendelens markedsverdi. Vanligvis vil formuesverdien til en bankkonto gjenspeile beløpet på innskuddet. Videre kan den skattemessige formuesverdien ikke overstige markedsverdien.
Det er visse unntak fra hovedregelen, hvor formuesverdien skattemessig blir satt lavere enn markedsverdien. Dette resulterer i en rabatt, også kjent som en verdsettelsesrabatt, for visse eiendeler. Verdsettelsesrabatten reduserer grunnlaget for formuesskatt og resulterer dermed i en lavere formuesskatt. Verdsettelsesrabatten varierer også for de enkelte inntektsår. Tabellen nedenfor viser eksempler på verdsettelsesrabatter for eiendeler eid av enkeltpersoner:
|
|
2021 |
2022 |
2023 |
|
Primærbolig – bolig du bor i selv |
75%
|
75% (Dog kun 50% av den del som overstiger en markedsverdi over 10 millioner NOK) |
75% (Dog kun 30% av den del som overstiger en markedsverdi over 10 millioner NOK) |
|
Sekundærbolig
|
10% |
5% |
0% |
|
Aksjer mv. |
45% |
25% |
20%
|
Det skal imidlertid også nevnes at dersom man eier eiendommer som omfattes av verdsettelsesrabatten, kan man ikke motregne hele gjelden, men det vil skje en forholdsmessig reduksjon av gjelden.
Hvordan beregnes formuesskatten?
Som nevnt tidligere i denne artikkelen betaler man formuesskatt til stat og kommune, som har forskjellige prosentsatser. Mens begge har samme bunnfradrag, betaler man en høyere sats til staten for en formuesverdi på over 20 millioner kr. Dette har kommunen derimot ikke – se nedenfor.
Formuesskatt til kommunen
|
Skatteklasse |
Formue |
Sats |
|
Skatteklasse 0 og 1 |
0 – 1 700 000 kroner |
0,0 % |
|
|
1 700 001 kroner og over |
0,7 % |
Formuesskatt til staten
|
Skatteklasse |
Formue |
Sats |
|
Skatteklasse 0 og 1 |
0 – 1 700 000 kroner |
0,0 % |
|
1 700 001 kroner – 20 000 000 kroner |
0,3 % | |
|
20 000 001 kroner og over |
0,4 % |
Beløpene ovenfor er for enslige skattytere. For personer som sambeskattes for sine samlede eiendeler, er skattefradragene det dobbelte av de oppgitte satsene ovenfor.
I regneeksemplet nedenfor vil vi forsøke å gjøre en beregning av formuesskatten som skal betales for en nettoformue på henholdsvis 2 000 000 kroner og 30 000 000 kroner.
Som nevnt tidligere er bunnfradraget i 2023 på 1,7 millioner kroner, som det ikke skal betales skatt av, og i dette tilfellet vil beregningen se slik ut:
2.000.000–1.700.000 = 300.000 NOK til beskatning
Skatt til kommunen: 300.000 x 0,7 % = 21.000
Skatt til staten: 300.000 x 0,3 % = 9.000
Det skal derfor betales i alt 30.000 kr i formuesskatt ved en nettoformue på 2 millioner kroner.
For en nettoformue på 30 millioner kroner vil regnestykket se sånn her ut:
Beskatning til kommune 30.000.000 – 1.700.000 = 28.300.000
28.300.000 x 0,7 % = 1.981.000.
Beskatning til staten – her er det viktig å merke seg at formuesskatten til staten har flere trinn enn til kommunen, da det kommer en tilleggsskatt på over 20 millioner kroner.
Beskatning til 20.000.000 – 1.700.000 = 18.300.000
18.300.000 x 0,3 % = 1.981.000 = 549.000 NOK
30.000.000 – 20.000.000 = 400.000 NOK
Det skal derfor betales til sammen 2.930.000 kroner i formuesskatt til både kommune og stat ved en formue på 30 millioner kroner.
Formuesskattens innvirkning på privatøkonomien
Formuesskatten har en helt klar innvirkning på privatøkonomien, da den beskatter det man har i nettoformue – her får du alt du trenger å vite om nettoverdi og kalkulering av nettoverdi. Dette kan føre til at formuesskatten reduserer mengden penger man har til rådighet, noe som kan påvirke evnen til å kjøpe forskjellige varer og tjenester, muligheten til å investere penger eller til å kunne betale andre økonomiske kostnader.
Uansett hvor stor formue man har, vil det være hensiktsmessig å holde oversikt i privatøkonomien gjennom å budsjettere. Dette er et helt essensielt steg når det kommer til å ha orden på økonomien og når det kommer til å kunne planlegge hva pengene som man har til rådighet skal brukes til. Fordelene ved å holde oversikt over økonomien, og formuesskatten som trekkes fra nettoinntekten, er mange. Det vil blant annet kunne medføre følgende fordeler:
- En sunnere privatøkonomi
- Redusere gjeld
- Muliggjøre mer veloverveide økonomiske beslutninger
- Øke oppsparingen
- Gi økt mulighet til å investere penger
Hvorfor er det bra med formuesskatt?
Det finnes flere årsaker til at formuesskatten i Norge må bestå, men blant en av grunnene til at denne spesifikke skattetypen er bra, kan man trekke fram er at skattesystemet blir mer rettferdig ved at de som har mange penger og eiendeler, beskattes, slik at de som har mindre i samfunnet kan få nødvendig økonomisk hjelp. Altså medfører formuesskatten at forskjellen mellom de såkalte rike og de fattige i samfunnet blir mindre. Måten dette fungerer på er at man tar litt mer skatt fra de som har mye, og bruker de ekstra skattepengene til å hjelpe de som trenger det. Dette medfører et mer likestilt samfunn, hvor forskjellene mellom fattig og rik blir mer utjevnet.
Forskjellen på formuesskatt og andre typer skatteordninger
Formuesskatten skiller seg fra andre skatteordninger, ved at den er spesielt rettet mot de i samfunnet som har en formue som er høyere enn bunnfradraget, som i 2023 er på 1 700 000 kroner. I motsetning til inntektsskatten, som baserer seg på et individs inntjening eller moms, fokuserer denne spesifikke skattetypen på akkumulering av formue og ikke på innkomst. Eiendomsskatt er også en skattetype som kommer som et eget ekstra skattetillegg, og skal beskattes av fast eiendom.
FAQ – Ofte stilte spørsmål
Har alle land formuesskatt?
Ikke alle land har formuesskatt, men i Europa er det Frankrike, Island, Sveits og Liechtenstein, i tillegg til Norge, som må betale formuesskatt. Det kan dog være vesentlige forskjeller når det kommer til hvilke beløpsgrenser som gjelder i ulike land.
Hvorfor har vi egentlig denne skattetypen i Norge?
I Norge har man valgt å ha denne skattetypen for å kunne skape et mer likestilt samfunn, hvor forskjellene mellom de som har mye i samfunnet og de som har mindre ikke blir alt for store. De økonomiske resursene som innhentes fra denne skatten fordeles dermed til de som trenger det i samfunnet.
Hvorfor har mange land kuttet ut denne skatteformen?
Det finnes ulike årsaker til hvorfor mange land har valgt å kutte ut denne skatteformen, men en av grunnene er blant annet fordi formuesskatt er vanskelig å administrere og det kan være vanskelig å kjenne til verdien av ulike verdifulle eiendeler, samtidig som verdien endrer seg over tid.
Må alle betale det?
Det korte svaret er nei. Som utgangspunkt må du være skattemessig bosatt i Norge, men bor du i utlandet og eier fast eiendom i Norge kan du også være formuesskattepliktig. Det er imidlertid kun de som har formue over det såkalte minstefradraget som vil være skattepliktig.
Kan man redusere den?
Ja, det finnes noen måter å redusere formuesskatten på. Først og fremst bør man alltid kontrollere at ens skattemelding er riktig, for å unngå unødvendige feil. En annen måte å redusere formuesskatten på er ved for eksempel å investere i fond.
Skal jeg selv oppføre formuesverdien jeg har i skattemeldingen?
All formuesverdi, gjeld og eiendeler vil som regel være automatisk fylt inn i skattemeldingen din, men man skal alltid kontrollere at opplysningene er riktig utfylt og se etter om det er noen mangler. Dersom den skattemessige formuesverdien er høyere enn markedsverdien, kan man kreve å få nedsatt den skattemessige verdien ved å få korrigert selvangivelsen, men man må legge frem dokumentasjon for dette.
Hvordan kan jeg beregne min nettoformue?
Din nettoformue beregnes ved å ta den skattepliktige bruttoformuen og deretter trekke fra den gjelden som gjør deg kvalifisert for fradrag. Resultatet av denne beregningen vil vise hvor mye nettoformue du sitter igjen med.
