19.9.2023
Det er vel de færreste som ikke har fått med seg at markedet for forbrukslån har eksplodert de siste 15–20 årene. I takt med at Internett har blitt allemannseie og tilgjengelig når og hvor du vil, har det aldri vært lettere å ta opp et lån. I starten var det ikke så mange regler og krav for verken låntager eller utlåner, noe som førte til at mange nordmenn havnet i vanskelige gjeldssituasjoner. Dette er selvfølgelig et problem for alle som har et lån de ikke klarer å betale tilbake, men det er også et problem for hele Norges nasjonaløkonomi når nordmenn har flere milliarder i utestående forbrukslån.
I 2019 skjedde det imidlertid noe som følge av at så mange nordmenn havnet i nærmest umulige gjeldssituasjoner. Finanstilsynet innførte forskjellige lovmessige krav for utlånspraksisen, noe som forhåpentligvis vil føre til at færre nordmenn setter seg i bunnløs gjeld. I denne artikkelen kikker vi nærmere på hva disse lovmessige kravene innebærer, og ikke minst hva det betyr for deg som forbruker.
Risikovillige finansforetak
I starten var det som sagt få krav og retningslinjer man skulle rette seg etter hvis man ville ta opp et forbrukslån. Både kreditt på kredittkort og forbrukslån fikk mer eller mindre lov til å vokse frem ukontrollert uten at utlåner skulle forholde seg til noen retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis. Forbrukslån og kreditt ble innvilget uten noen som helst krav om sikkerhet eller betalingsevne hos låntaker, noe som vitnet om hvor villige finansforetakene var til å ta risikoen. Denne utlånspraksisen førte ifølge artikkelen i Nettavisen «Hvor mange forbrukslån blir misligholdt – og hvorfor?» blant annet til at den totale gjelden blant norske låntakere var på mer enn 150 milliarder kroner.
De første stegene mot en lovendring
Selv om mulighetene for forbrukslån har eksplodert i løpet av de siste årene, så var Finanstilsynet allerede bekymret for utviklingen i 2002. Kredittilsynet, som Finanstilsynet het den gangen, bet seg merke i at finansieringsselskapene allerede den gangen hadde et samlet utlån til nordmenn på hele 12,5 milliarder kroner i kreditt og forbrukslån. Kredittilsynet utarbeidet en første rapport om tilstanden på finansmarkedet i 2002 med særlig fokus på forbruksfinansiering, og i de etterfølgende årlige og halvårlige rapportene kan man tydelig se bekymringen for at den samlede størrelsen på nordmennenes usikrede gjeld blir større og større. I 2017 begynte det hele å ta form, da Finanstilsynet kom med nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån.
Disse retningslinjene kan helt klart ses som et første alvorlig og stort skritt mot å kontrollere en inntil videre hemningsløs vekst av forbrukslån, og bidra til en forsvarlig utlånspraksis. Målet var blant annet å redusere risikoen for at låntaker ikke lånte for mye og inngikk låneavtaler med forpliktelser de ikke kunne overholde.
De nye retningslinjene
Blant de nye retningslinjene skulle man foreta en kredittsjekk og se på låntakers betalingsevne. Dette innebar blant annet at bankene skulle legge inn en renteøkning på 5 % og se om låntaker stadig kunne betale avdragene sine uten at det gikk ut over avdrag på andre lån og alminnelige utgifter ellers.
Det ble også satt en grense for gjeldsgraden, og ifølge retningslinjene kunne bankene ikke lenger innvilge lån som førte til at den samlede gjelden hos låntaker oversteg fem ganger brutto årsinntekt. Dessuten satte Finanstilsynet en maksimumramme på 5 år for lånets løpetid, og finansieringsselskapene skulle nå inkludere krav om avdragsordninger.
Disse retningslinjene var sterk fundert i allerede gjeldende lovverk, men problemet var blant annet at finansieringsselskapene ikke var pålagt å følge disse retningslinjene. For det var nemlig det de var; kun retningslinjer.
Retningslinjene gjelder også finansagentene
Det er ikke kun finansieringsselskapene myndighetene har rettet søkelyset mot, men også finansagentene. En finansagent er en samarbeidspartner med finansforetaket som låner ut penger, og spesialiserer seg blant annet på å motta lånesøknader og markedsføring av lån. Tidligere kunne finansagentene fritt markedsføre for kreditt og forbrukslån uten å tydeliggjøre hvor lånet og kreditten kom fra. Det er det slutt på, og i dag har finansagentene opplysningsplikt. Et eksempel på en slik låneagent er Ferratum, hvor du i tillegg til å kunne søke etter lån på nettet også kan få gode finansielle råd og informasjon om alt fra Gjeldsregisteret til de beste tilbudene på Black Friday.
Retningslinjer ikke nok
Som følge av at de retningslinjene Finanstilsynet lanserte i 2017 ikke var lovpålagte krav, var det de færreste bankene som implementerte retningslinjene i utlånspraksisene sine. I rapporten Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån – oppsummering av undersøkelse om finansforetakenes gjennomføring kunne man lese at det forekom brudd på absolutt alle retningslinjene. Årsaken til den manglende innføringen av retningslingslinjene skyltes ikke manglende informasjon og evne fra bankenes side, men heller et bevisst valg om å neglisjere dem. Rapporten fremhevet spesielt manglende vilje til krav til avdragsbetaling og løpetid, hvor Finanstilsynet konkluderte med at utlåners interesse i å imøtekomme kundenes ønske om lengre løpetid overskygget viljen til å innføre kravene retningslinjene foreskrev.
Finanstilsynet tok følgene av den nedslående rapporten, og i februar i 2019 ble retningslinjene mer eller mindre ordrett en del av det norske lovverket. I 2017 skylte de forskjellige finansieringsselskapene på hverandre, og sa de ikke hadde innført retningslinjene fordi ingen andre gjorde det. Nå kunne ikke foretak som tilbyr forbrukslån uten sikkerhet lenger gjemme seg bak dårlige unnskyldninger, men måtte derimot forholde seg til norske lover og forskrifter uten unntak.
Hva innebærer lovgivningen for deg?
Da den norske regjering innførte de nye forskriftene i 2019, var dette regelverket basert på retningslinjene fra 2017. Tre av de viktigste punktene omhandler betjeningsevne, gjeldsgrad og avdrag, noe som har ført til at både bank og låntaker kan være tryggere på at lånet kan betjenes.
Slutt på bunnløs gjeld og flytende nedbetalingsordninger
En lovpålagt maksimal gjeldsgrad ble også innført, og den samlede gjeld kan i dag aldri overstige 5 ganger årsinntekten før skatt. Det innebærer blant annet at bankene skal ta eventuelle andre lån og gjeld med i beregningene når de foretar en kredittvurdering, inklusiv kreditt på kredittkort. Tidligere har ikke kreditt blitt satt i samme bås som forbrukslån, og tidligere ble dette» smutthullet» ofte utnyttet.
Du kan enkelt regne ut gjeldsgraden, slik at du selv kan se om det er noe poeng i å søke om et lån eller ikke. La oss ta et eksempel hvor en familie med en samlet lønnsinntekt på 750 000 kroner gjerne vil kjøpe et hus til 4 millioner kroner med en utbetaling på 500 000 kroner. Da ser regnestykket slik ut:
(( Kjøpspris 4 000 000 kr.+Omkostninger 50 000 kr) - Utbetaling 500 000 kr) / Årlig Lønnsinntekt 750 000 kr. = 4,7
Gjeldsgraden er altså på 4,7, noe som ligger under kravet på maksimum 5. Du og din familie kan med andre ord søke om lån med gode sjanser for å få det godkjent.
Tidligere var det ikke noen krav om faste månedligere avdragsordninger på et forbrukslån. Men etter 2019 er alle finansieringsselskaper pålagt å kreve en slik nedbetalingsordning for å imøtekomme forskriften om at forbrukslånet skal tilbakebetales før det har gått fem år. Det finnes selvfølgelig unntakelser fra regelen, og du kan få utsettelse hvis du plutselig får dårligere betjeningsevne som følge av sykdom, nye arbeidsforhold osv.
Hvorfor ble lovverket innført?
Det er flere årsaker til at myndighetene mente det var på tide å få ryddet opp i utlånspraksisen for forbrukslån i Norge. For det første er det risikabelt for nasjonaløkonomien at det står mange milliarder kroner i utestående forbrukslån, og for det andre vil man beskytte borgerne mot å påta seg gjeldsforpliktelser de ikke klarer å betjene. Dette vil igjen bidra til en bedre finansiell stabilitet, i tillegg til en tiltrengt tillitsøkning i forhold til finanssektoren.
Det er mange som anser en kredittvurdering som unødvendig irriterende. I hvert fall hvis det fører til et avslag på en lånesøknad. Man må likevel huske på at de nye lovene og reglene ikke er laget for å irritere, men for å hjelpe og beskytte. Når du vet at bankene foretar en kredittsjekk før de eventuelt godkjenner en søknad om lån, så er det en sikkerhet for deg. Det viser nemlig at långiver anser din betjeningsevne som god, og at du ikke er i overhengende fare for å bli sittende med et lån du ikke kan betjene. Tidligere har man dessverre sett mange nordmenn ta risikable lån uten å kunne betale tilbake lånet. Det har medført personlige tragedier og uholdbare situasjoner for mange, noe myndighetene vil ha en slutt på.
