Verdt å vite om dagpenger

Formålet med dagpengesystemet er at du skal bli delvis kompensert for manglende inntekter når du er arbeidsledig eller er permittert fra jobben. Det finnes flere krav og regler som skal overholdes for å få rett til dagpenger, noe vi går nærmere gjennom i artikkelen nedenfor. Men de aller viktigste er:

  • Du må oppholde deg i Norge
  • Du må ha minst 50 % redusert stilling, og minst 40 % redusert stilling hvis du er permittert
  • Arbeidsinntekten din skal ha vært på minimum 76 013 kroner de siste 12 månedene, eller 228 040 kroner de siste 36 månedene.

Det finnes visse unntak angående regelen om å oppholde seg i Norge, som for eksempel hvis du søker jobb i et annet EØS-land. Les mer om dagpenger i utlandet på NAV sine hjemmesider.  

Men du kan også ha rett til dagpenger hvis du:

  • Er i gang med å etablere egen virksomhet
  • Er EØS-borger på visse vilkår
  • Er nydimmitert fra militæret eller siviltjenesten
  • Er under 67 år

Regler for dagpenger

Hvis man skal søke økonomisk støtte fra NAV, så er et av kravene at man er aktiv arbeidssøkende. NAV krever med andre ord at den som mottar dagpenger gjør det han eller hun kan for å få jobb, slik at personen kan forsørge seg selv økonomisk. En av måtene man viser at man er aktiv jobbsøkende, er å levere såkalte jobblogger som viser hvor man har søkt jobb, og hvor ofte. NAV kan også tilby forskjellige kurs, slik at sjansene for å få en jobb blir større.

Som aktiv arbeidssøkende skal man også være parat til å ta ethvert arbeid, uansett om det er heltids- eller deltidsarbeid. Hvis brukeren takker nei til et jobbtilbud, så kan det i verste fall føre til at dagpengene opphører i 12 uker.

For å få rett til dagpenger skal du dessuten være arbeidsfør og begynne i en ny jobb eller på ulike tiltak med kort varsel. Som dagpengemottaker kan man heller ikke stille krav til lønn.

Karantene før man mottar dagpenger

Det er ikke uvanlig å oppleve å stå uten jobb, noe som ofte kan føles som den verste krisen i ens liv. Verden føles urettferdig, og det er vanskelig å finne noen lyspunkter i tilværelsen overhodet. Men kriser og katastrofer kan gjøre oss sterkere, også når det gjelder kriser på arbeidsmarkedet.

Det kan være mange årsaker til at man står uten jobb, og hvis det skjer kan man som regel få hjelp fra NAV i form av dagpenger. Dessverre har man ikke alltid automatisk rett til dagpenger med en gang man blir arbeidsledig. I mange tilfeller ilegges man en karantenetid, noe som ifølge dagens regler innebærer at man ikke kan få utbetalt dagpenger før det har gått 12 uker fra man søkte om hjelp. De fleste som mister jobben sin vil automatisk miste sin faste inntekt, og med karanteneregelen kan man risikere å stå uten noen form for inntekt i ca. tre måneder. Heldigvis er det ikke alle som skal gjennom en slik periode, men ved visse tilfeller må man altså vente tolv uker på å få dagpenger. Nedenfor kan du lese om 3 tilfeller hvor dette kan inntreffe.

Du sier selv opp uten rimelig grunn

Hvis du sier opp stillingen din uten rimelig grunn, vil du bli ilagt en karantenetid før du kan motta dagpenger. Årsaken til denne regelen er at arbeidstakeren har som utgangspunkt plikt til å holde på jobben sin. Hvis en sliter med motivasjonen, er lei av kollegaene og arbeidsoppgavene sine, så er det altså ikke en god nok grunn til å si opp – i hvert fall ikke etter folketrygdens regler om arbeidslediges rett til dagpenger.

Heldigvis finnes det rimelige årsaker til å si opp stillingen sin, som for eksempel hvis man har vært utsatt for mobbing eller trakassering eller ikke kan fortsette på grunn av helsemessige årsaker. Det kan noen ganger være vanskelig å definere hva som er rimelig grunn, og det er derfor viktig at du legger frem relevant dokumentasjon ovenfor NAV, som for eksempel uttalelser fra advokater, fagforening eller eventuelle legeerklæringer. Hvis du har annen relevant dokumentasjon, så skal det selvfølgelig presenteres. Få med alt som kan vise «bildet» slik det var.

Oppsigelse på grunn av eget forhold

Man skal også forvente en karantene hvis man er oppsagt på grunn av eget forhold. I slike tilfeller vil arbeidsgiver hevde at det er arbeidstaker selv som har skylden for at man ikke har arbeid, uansett om det er riktig eller galt.

Hvis man mener avskjedigelsen er usaklig, er det viktig å få juridisk bistand slik at man kan bevise at man har vært uenig i grunnlaget for avskjedigelsen ovenfor NAV.

Avtale om sluttpakke

Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker har inngått avtale om en sluttpakke, kan man også forvente en lengre karanteneperiode før man kan motta dagpenger. 

Gjenopptak av dagpenger

Hvis det er mindre enn 52 uker siden sist du fikk dagpenger, vil NAV normalt gjenoppta den forrige dagpengeperioden din. Du skal søke på samme måte, men slipper å legge ved den samme mengden dokumentasjon som den første gangen du søkte.

Hvis du har jobbet i minimum 12 uker, kan du be NAV om å foreta en ny vurdering av hva du skal ha i dagpenger. Dette er ikke noe du kan tape på, for NAV vil alltid velge det alternativet som lønner seg for deg ved en slik reevaluering av dagpengesatsen.

Hvis du derimot har blitt permittert, vil du som regel bli nødt til å oppfylle alle kravene for dagpenger på nytt for å få rett til dagpenger.

Slik er dagpengesatsen

Alle får ikke det samme i dagpenger. Det hele avhenger av dagpengegrunnlaget ditt, noe som består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser du har fått utbetalt de siste 12 månedene, eller de siste 36 månedene du har søkt om dagpenger. Tidspunktene for når du søker spiller også inn, og hvis du søker om dagpenger etter de fem første dagene i måneden, så teller den siste måneden med. Hvis du søker om dagpenger i de første fem månedene, så teller den nest siste måneden med også. I tillegg kommer det andre faktorer som foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, pleiepenger, opplæringspenger, sykepenger, svangerskapspenger og omsorgspenger.

Når man så har funnet dagpengegrunnlaget, får man 2,4 promille av dette. Denne summen utbetales for fem dager i uka, noe som gir en dagpengesats på 12 promille per uke. Til sammen gir dette i gjennomsnitt 62,4 prosent av den inntekten du har hatt tidligere før skatt

Selv om du har tjent massevis av penger tidligere, er det ikke sikkert dette gjenspeiles i dagpengene du får utbetalt. Det er nemlig en øvre grense for hvor mye du kan få utbetalt, og den maksimale utbetalingen av dagpenger ligger i dag på 379 458 kroner per år.

NAV har laget en dagpengekalkulator, slik at du lett kan finne frem til det du har rett til. Dette kan du lese mer om på Nettavisens hjemmesider.

Dagpenger under utdanning

Som følge av alle permitteringene og den store arbeidsledigheten som følge av koronasituasjonen, ble det vedtatt en midlertidig ordning i april 2020. Ordningen hadde som formål å gi studenter mulighet for å kombinere utdanning med dagpenger, og ordningen har nå blitt forlenget frem til 1. juli 2021.

Regjeringens ønske har vært å gi de arbeidsledige mulighetene til å tilegne seg en kunnskap som blir etterspurt av næringslivet, og på den måten raskere komme ut på arbeidsmarkedet igjen. Ordningen er som sagt forlenget til 1. juli, men det arbeides allerede på å utforme et nytt og permanent regelverk for å kunne kombinere utdanning og dagpenger. En slik forlengelse av retten til å kombinere utdanning og dagpenger er en vital del av Utdanningsløftet 2020.

FAQ

Hvor mye får jeg i dagpenger?

Dagpengene blir beregnet på grunnlag av hva du har tjent de siste 12 avsluttede kalendermånedene før du søker, eller gjennomsnittet av de siste 36 avsluttede månedene før søknadstidspunktet. Alt avhengig av hva som er mest gunstig for deg.

Slik er beregningsgrunnlaget:

80 % av inntektene dine under 304 053 kroner

62,4 % av inntektene dine mellom 304 053 kroner og 608 106 kroner (maksimum)

Hvem kan få dagpenger?

Som utgangspunkt kan alle personer som har fått redusert arbeidstiden sin med minimum 50 % motta dagpenger. Permitterte kan også motta dagpenger hvis permitteringen skyldes mangel på arbeid eller forhold arbeidsgiveren ikke kan gjøre noe med.

I tillegg er det flere regler og krav som stilles til søkeren, noe du kan lese mer om  i Lov om folketrygd (folketrygdeloven) .

Hvor lenge kan jeg motta dagpenger?

Hvor lenge du kan motta dagpenger avhenger av hva du har tjent de siste 12 månedene, eller i gjennomsnitt de siste 36 månedene før søknadstidspunktet.

  • Du kan få dagpenger i 104 uker ved arbeidsinntekt på minimum 2 ganger grunnbeløpet (202 702 kroner),
  • Eller 52 uker hvis din arbeidsinntekt har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet (202 702 kroner).

Det finnes noen unntak:

  • Hvis du er nydimmitert vernepliktig, så kan du få dagpenger i maksimum 26 uker
  • Permitterte kan motta dagpenger i opptil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder

Er du også interessert i disse?

Sorry, there are errors on the page: