13.10.2021
Siden 2009 har norske husholdningers gjeld vokst med nærmere 1500 milliarder kroner, og det har vært en stor politisk interesse i å stoppe denne veksten. Nettopp derfor ble det innført flere gjeldsregistre 1. juli, 2019. Hensikten med et gjeldsregister er å forhindre at personer låner mer enn de har råd til, og hindre at gjeldsgraden i Norge fortsetter å stige. Med slike registre får både banker og privatpersoner en fullstendig oversikt over både saldo og innvilget kreditt, noe som kan ha innvirkning på hvor mye du kan låne.
Hvis du ikke er helt sikker på hvordan gjeldsregisteret fungerer eller har spørsmål til hva det betyr for deg som privatperson, kan du lese videre i artikkelen hvor vi veileder deg gjennom alt du trenger å vite.
Hva skal vi med gjeldsregisteret?
Norge er et av de rikeste landene i verden, men nordmenn er også de som har mest gjeld i hele verden. Ifølge Boliglånsundersøkelsen til Finanstilsynet har nordmenn en samlet gjeld på nesten 340 prosent av årsinntekten, og det høye gjeldsnivået er nå et av de største risikoområdene for den norske økonomien.
Forbrukslån er en populær låntype blant nordmenn, og den samlede forbruksgjelden ligger på langt over 100 milliarder kroner. Dessverre viser tall fra Finanstilsynet en økning i mislighold av forbruksgjeld de siste årene, noe som har ført til at flere nordmenn har havnet i gjeldsproblemer. Gjeldsregisteret er ikke et register med informasjon om alle typer gjeld, men omfatter kun informasjon om usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort. Årsaken til dette er at det som oftest er denne typen gjeld som påvirker privatøkonomien mest i negativ retning. Formålet med registeret er rett og slett å gi bankene bedre muligheter for presise kredittvurderinger for å forhindre at husholdninger låner mer enn de har råd til. I dag er det tre gjeldsinformasjonsforetak i Norge som har etablert gjeldsregistre, og disse er Experian Gjeldsregister, Norsk Gjeldsinformasjon og Gjeldsregisteret AS.
Du kan også sjekke et gjeldsregister selv
Tidligere har ikke bankene kunnet skaffe seg et fullstendig bilde av hvor mye du allerede har av innvilgede lån eller benyttet kreditt hos andre banker. Det betyr at man har hatt mulighet til å ta opp større lån enn man klarer å betjene, og som kan føre til store problemer i privatøkonomien. I dag har lånetilbyderne bedre muligheter for å vurdere om du kan betjene lånet eller ikke, dette spesielt fordi de med gjeldsregisteret har fått et betydelig utvidet informasjonsgrunnlag når de skal vurdere deg som potensiell låntaker. I tillegg til bankene og forskjellige finansforetak, så har også Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå, Finanstilsynet og kredittopplysningsselskapene tilgang til å se hvilken informasjon gjeldsregisteret har om deg.
Det er heldigvis ikke bare foretakene nevnt ovenfor som kan bruke gjeldsregisteret. For selv om de forskjellige gjeldsregistrene leverer gjeldsinformasjon til banker og finansinstitusjoner, kan du også selv sjekke gjeldsregisteret og få en fullstendig oversikt over din egen gjeldssituasjon.
Hvis du gjerne vil ha kontroll og oversikt over gjeldssituasjonen din, skal du besøke en av gjeldsregistrenes hjemmesider. Siden Experian Gjeldsregister samarbeider med Gjeldsregisteret AS, og får all deres informasjon derfra, skal du derfor enten besøke hjemmesiden til Norsk Gjeldsinformasjon eller Gjeldsregisteret AS. Hos begge hjemmesidene kan du logge deg inn med BankID, Buypass eller Commfides, og deretter kan du se gjeldsinformasjonen din under de aktuelle fanene. Begge sidene gir deg dessuten en god oversikt over hvor mye av gjelden som er rentebærende, og om du eventuelt har en tilgjengelig kredittramme. Hvis du har gjeld, så kan det være en god idé å lage en slagplan for hvordan du skal bli kvitt gjelda. Les for eksempel artikkelen 5 måter å betale ned gjeld raskere, slik at du kan nå dine økonomiske mål fortest mulig.
Hvis du av en eller annen årsak finner feil i informasjonen som er registrert om deg, skal du huske å be om at dette korrigeres. Vær imidlertid oppmerksom på at gjeldsregisteret ikke kan gjøre dette selv, men derimot finansinstitusjonen du har gjeld hos.
Ubrukte kredittkort teller også
Det er nok ikke alle som har fått med seg at også ubrukt kreditt på kredittkort synliggjøres i registeret. Hvis du for eksempel har 4 kredittkort med en kredittramme på 200.000 kroner, vil dette for eksempel kunne medføre at du får mindre i bil- eller boliglån – selv om du ikke har benyttet deg kredittkortene overhodet. Det er derfor ikke alltid en god idé å ha innvilget kreditt du ikke benytter deg av, siden det kan gjøre det vanskeligere å få låne penger til det du drømmer om. Det er i dag mange yngre med lav egenkapital som har problemer med å få boliglån, rett og slett fordi de har kredittkort de ikke engang visste de hadde. Mange har ikke kontroll på verken kredittramme eller antall kredittkort, og det anbefales at man kvitter seg med alle kredittkortene man ikke benytter seg av. Husk for all del at det ikke holder å bare klippe kortene i to, men at kredittkortyteren skal kontaktes for å si opp avtalen.
Norsk gjeldsregister er ikke et offentlig gjeldsregister
Man kan kanskje undre seg over hvorfor ordningen med gjeldsregister er privat og ikke offentlig. Men regjeringens holdning har i dette tilfellet vært at så lenge det private kan drive og ivareta et register som gjeldsregisteret like godt som det offentlig, så er det ingen grunn til å belaste det offentlige. Det finnes gjeldsregistre i mange andre land, og også her er de fleste registrene drevet av det private.
Den offentlige sektoren har med andre ord ingenting med driften av registeret å gjøre, men har derimot gitt konsesjon til at bransjen selv kan drive foretaket. Selv om foretakene drives i privat regi, er hele ordningen likevel underlagt offentlig tilsyn.
Et privat gjeldsregister i praksis
Når du søker om et forbrukslån i en bank eller i et finansforetak, vil det bli tatt hensyn til din samlede gjeld når lånesøknaden din behandles. Tidligere var det vanskelig for utlånerne å danne seg et godt bilde av lånsøkeren, men i dag hentes informasjonen direkte fra gjeldsregisteret. Dette er en åpen og lovpliktig prosedyre, og du vil alltid bli varslet hvis eventuelle utlånere innhenter informasjon om deg.
Vi har tidligere nevnt betydningen av kredittkortrammen i artikkelen, og det er viktig å understreke hvor viktig det er å ha oversikt over kredittkortene sine. For selv om du ikke benytter deg av kredittkortene dine, så tar utlåner alltid hensyn til den tilgjengelige kredittrammen og regner den som gjeld. Gjeldsregisteret holdes løpende oppdatert, og når du sier opp en kredittkortavtale, vil dette bli registrert med en gang.
Når kommer gjeldsregisteret?
Gjeldsregisteret har allerede trått i kraft, og ble lansert 1. juli i 2019. Det har vært snakk om lanseringen av et slikt register i flere år, og da gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft i 2018, lå veien åpen for at private aktører kunne få konsesjon til å drive gjeldsregistre. Tjenesten er gratis for både privatpersoner og offentlige myndigheter, og finansieres av de øvrige aktørene som har tilgang til opplysningene.
FAQ
Hvordan sjekke gjeldsregister?
Du kan velge mellom enten Evrys gjeldsregisteret.com eller Finans Norges norskgjeld.no. På begge hjemmesidene skal du bruke BankID, Buypass eller Commfides for å logge deg inn. Begge registrene gir deg en god og enkel oversikt over den usikrede gjelden din, og hos gjeldsregisteret.com kan du dessuten laste ned informasjonen i en PDF-fil.
Hvem kan se gjeldsregisteret?
Ikke alle kan se opplysningene dine i gjeldsregisteret. De eneste som kan få gjeldsopplysningene dine er:
Kredittopplysningsselskapene i forbindelse med utarbeiding av kredittopplysninger.
Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank for statistikk og analyse.
Finansforetak i forbindelse med kredittvurdering av kredittsøknader. Disse finansforetakene inkluderer banker, Statens Pensjonskasse, Husbanken og kommunene ved søknader om startlån.
Når trer gjeldsregisteret i kraft?
Gjeldsregisteret har allerede trått i kraft, og ble lansert 1. juli i 2019.
Hva slags opplysninger om meg finnes i gjeldsregisteret?
I gjeldsregisteret står det informasjon om dine forbrukslån, kredittkort, handlekontoløsninger og rammekreditter. Det er med andre ord kun usikret gjeld som er synliggjort, og det står ingenting om verken studielån, skattegjeld, boliglån eller bidragsgjeld. Dessuten står det heller ingenting om eventuelle inkassosaker eller betalingsanmerkninger.
Kan jeg slette et kredittkort i gjeldsregisteret?
Gjeldsregisteret har ingenting med kredittkortene dine å gjøre, og du skal derfor selv slette eventuelle kredittkort. Det er ikke nok å bare klippe kredittkortene, og du skal selv aktivt kontakte kredittkortyter for å si opp avtalen.
Kan jeg forhindre at gjeldsregisteret får innsyn i gjelden min?
Alle banker som operer i Norge har plikt til å rapportere alle opplysninger om gjeld til gjeldsregisteret. Du kan derfor ikke hindre at gjeldsregisteret får innsyn i gjelden din.
Men du kan til gjengjeld opprette en kredittsperre hos kredittopplysningsforetakene for å hindre eventuelle kredittvurderinger av deg. Men husk at dette også hindrer deg i å få lån.
Hvordan behandler gjeldsregisteret mine data?
All informasjon om deg og din gjeld oppbevares trygt og sikkert, og oppdateres kontinuerlig fra finansforetakene. Det betyr blant annet at informasjonen om gjelden blir slettet med en gang gjelden er betalt.
Dessuten er gjeldsregistrene underlagt lov om gjeldsinformasjon, noe som sikrer trygg oppbevaring og lagring av opplysninger og data.
