Statens innkrevingssentral – alt du trenger å vite

Statens innkrevingssentral er en instans i Norge som er en del av Skatteetaten. Oppgaven til Statens innkrevingssentral er å forsikre at all gjeld blir betalt. Dette gjør de gjennom innkreving i ulike former, og den mest kjente innkrevingen er tvangsinnkreving gjennom lønnstrekk.

Når en regning ikke blir betalt, vil den først gå til purring etter 14 dager. Etter disse 14 dagene vil det pålegges et purregebyr. Deretter går den videre til inkasso osv. Men hva skjer om du ikke betaler etter den har vært gjennom alle instanser, og endt opp som en straffesak? Da er det Statens innkrevingssentral som vil ta over saken, og de har myndighet til å kreve inn pengene via blant annet arbeidsgiveren din. Her svarer vi på de spørsmål som de fleste lurer på når det kommer til Statens innkrevingssentral, og hva du kan forvente i møte med dem.

Hvem er Statens innkrevingssentral og hva kan de kreve inn?

Statens innkrevingssentral er en enhet i Finansdepartementet og Skatteetaten, og sørger for å kreve inn gjeld som er tilkjent i en offentlig straffesak. De har kontorene sine i Mo i Rana og er underordnet Justisdepartementet. Det finnes flere former for gjeld, og noen av de mest kjente kravene som havner i en slik straffesak er:

  • Bøter
  • Erstatningskrav
  • Forsinkelsesgebyr
  • Inndragninger
  • NRK-lisens
  • Overtredelsesgebyr
  • Regresskrav
  • Rettsgebyr
  • Saksomkostninger
  • Studielån
  • Trafikk- og parkeringsgebyr
  • Tvangsmulkter
  • Årsavgift

Statens innkrevingssentral har hjemmel i Straffeprosessloven § 456, som er en lov om rettergangsmåten i straffesaker. Der står det følgende om innkreving av bøter og andre pengekrav:

«Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning av den subsidiære fengselsstraffen når den botlagte har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det. Vedtak om soning treffes av politiet.

Etter nærmere regler fastsatt av Justisdepartementet kan bøtelagte pålegges å betale renter og gebyr på ubetalte bøter samt eventuelle andre utgifter som påløper ved tvangsinndriving. Tilsvarende regler kan fastsettes for ilagt inndragning. Dom eller forelegg på bot eller inndragning er også tvangsgrunnlag for tilleggskrav etter dette ledd.»

Gjeld kan betales til Statens innkrevingssentral frivillig, eller du kan risikere å få tvangstrekk. Om du velger å betale ned frivillig, vil du kunne bestemme din egen nedbetalingsplan, og prosessen for å bli ferdig med gjelden vil være mye enklere enn om du velger å ikke betale.

Om du skulle være så uheldig å være i en prosess hvor du er på vei til å miste arbeidet, eller bli permittert, har vi skrevet en artikkel om dagpenger her.

 

Hvordan håndterer Statens innkrevingssentral bøter?

Statens innkrevingssentral vil alltid være instansen som krever inn pengene når du har pådratt deg en bot for å kjøre for fort. Selv om det kan virke skremmende å få et brev fra denne instansen, så er det som oftest ikke noe annet enn en faktura.

Her følger et eksempel på i utstedingen av en bot; fra fotoboksen og til den havner hos deg:

  • Dersom du kjører for fort, og du blir tatt i en fotoboks, vil registreringsnummeret ditt bli registrert på bilde som blir tatt. Mest sannsynlig vil også bilde av sjåføren være godt synlig, slik at politiet enkelt kan gjenkjenne deg.
  • Når bildet av deg er identifisert av politiet, vil du få tilsendt et forenklet forelegg*. I brevet med forelegget står det informasjon om at du må vedta boten.
  • Om du ikke vedtar boten, vil saken din kunne overføres til retten som kan vedta at Statens innkrevingssentral innkrever forelegget/boten din.
  • Når/om du vedtar boten, vil saken din overføres til Statens innkrevingssentral, og du vil motta en faktura fra denne instansen.
  • Fakturaen har ingen ekstra gebyr, og du kan også dele opp betalingen om du kontakter Statens innkrevingssentral. Da vil de hjelpe deg i gang med en betalingsavtale.

*forenklet forelegg = Et forenklet forelegg er et forlikstilbud på stedet. Når denne godtas, skrives den vanligvis ut på stedet. Dersom lovbruddet ikke er grovt, kommer de fleste av de vanligste trafikkforseelsene med et forenklet forelegg.

 

Samarbeider Statens innkrevingssentral og Lånekassen?

Hva er Statens innkrevingssentral e-post adresse?

Dersom du ønsker å komme i kontakt med Statens innkrevingssentral vil du finne kontaktopplysningene deres på hjemmesiden til sismo.no. Som bedrift kan du sende epost til: sifirmapost@skatteetaten.no – men husk å aldri ta med sensitiv informasjon som du ikke ville sendt i et åpent brev. De nevner også at du må inkludere referanse-nummeret til saken din, om du har noen. Skriv alltid på navn og organisasjonsnummer på henvendelsen din.

For privatpersoner har de dessverre ikke oppgitt en e-post adresse, men du kan benytte BankID og logge inn for å sende spørsmålet ditt. Eller du kan sende informasjonen eller spørsmålet ditt per post, selv om dette vil føre til lengre behandlingstid.

Adressen til Statens innkrevingssentral er: Statens innkrevingssentral, Postboks 455, 8601 Mo i Rana, Norge. De har telefonnummer: 75 14 90 00.

Om du ikke er helt sikker på hvordan du kan benytte BankID for å logge deg inn på ulike tjenester, så har vi skrevet artikkelen: «Slik fungerer BankID». Der kan du finne en enkel veiledning samt gode tips til hva BankID kan brukes til.

 

Innkrever Statens innkrevingssentral barnebidrag?

Det er mange som spør: «Kan Statens innkrevingssentral kreve inn barnebidraget?». Ja, Statens innkrevingssentral kan være behjelpelig med å kreve inn bidraget fra den bidragspliktige. Dette henvendes videre til NAV innkreving, og de kan hjelpe med å hente inn bidraget både når du har tatt utregningen (som privat avtale), og når NAV har kalkulert bidraget.

NAV innkreving har hjemmel til å ta i bruk ulike tiltak ved innkreving av utestående gjeld:

  • De kan ta kontakt og sørge for frivillig betaling
  • De kan ta kontakt med din arbeidsgiver og sørge for at du blir trukket i lønn
  • De kan trekke direkte fra ytelsene du mottar fra NAV
  • Du kan få trekk fra forsvarets forsørgertillegg
  • De kan utføre motregning i skatt, merverdiavgift eller landbrukstillegg
  • De kan ta utleggspant i fast eiendom, bankkonto, verdipapir båt e.l.
  • De kan sørge for utleggspant via kommunens namsmann
  • De kan sørge for å ta krav i konkurs- og dødsbo

All kommunikasjon med NAV i forbindelse med barnebidrag, vil foregå på telefon eller på nett.

Tvangsinnkreving og trekk av lønn

Dersom du ikke er villig til å betale boten som ble utstedt, eller regningen som har gått til inkasso, eller barnebidraget ditt, vil du risikere å få tvangstrekk på lønnen eller trygden din.

Slik regner Statens innkreving ut hva du skal trekkes i måneden:

  • Inntekten (dette er utbetalt lønn eller trygd)
  • Utgiftene dine (dette gjelder alle faste utgifter du har som huslån, husleie, barnepass, osv.)
  • Livets opphold (mat, utstyr, osv.)
  • Dette skal du trekkes i måneden fram til gjelden er nedbetalt

Før det igangsettes tvangstrekk av lønn eller trygd, skal du motta et varselbrev fra Statens innkrevingssentral. Når du mottar dette varselet er det et par ting du bør sjekke:

  • Er informasjonen de har skrevet om deg riktig, eller er det noe som mangler?
  • Har du tilleggsinformasjon som kan ha betydning for saken eller utregningen?
  • Svar på brevet ved å sende inn den informasjonen og det skjemaet de ber om fra deg.

 

Vil andre i husstanden påvirkes av tvangstrekket mitt?

Ifølge opplysningene fra Statens innkrevingssentral så har de ikke lov til å ta av midlene til din samboer eller andre i husstanden. Men utregningen på tvangstrekket vil kunne inkludere hele husholdningens samlede inntekter og utgifter. Det kan også være nyttig å vite at du vil kunne risikere å få en betalingsanmerkning dersom du blir ilagt et tvangstrekk.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er Statens innkrevingssentral?

Statens innkrevingssentral krever inn gjeld på vegne av Skatteetaten og Finansdepartementet. Du kan lese mer om innkrevingssentralen lenger oppe i artikkelen.

Hvilke områder har Statens innkrevingssentral?

Statens innkrevingssentral har fullmakt til å kreve inn alt av gjeld, fra årsavgift, refusjonskrav, ubetalt lån hos Husbanken, bøter, rettsgebyr til kringkastingsavgiften m.m. De har lovhjemmel til å hente inn gjeld ved tvang innenfor konkrete områder.

Hvor mye kan Statens innkrevingssentral trekke?

Når det kommer til tvangstrekk av lønn kan Statens innkrevingssentral trekke et beløp som sørger for at du fortsatt har råd til livets opphold. De vil gjøre denne kalkuleringen basert på inntektene dine, utgiftene dine, samt utgiftene til livets opphold. Du vil ha mulighet til å klage på dette dersom du ikke er enig i utregningen. Det kan du gjøre ved å sende inn en klage til instansen.

Når kan Statens innkrevingssentral utstede bøter?

Basert på våre undersøkelser, så kan ikke Statens innkrevingssentral utstede bøter. Det er politiet som utsteder eventuelle trafikale bøter, og det er deretter SI som håndterer administreringen av disse bøtene ved å utstede faktura og følge opp disse hver enkelt.

Når skal kravene dine fra Statens innkrevingssentral betales?

Det finnes to ulike innkrevings-metoder hos Statens innkrevingssentral. Det ene er frivillig innkreving, som betyr at du selv får frihet til å bestemme hvordan du ønsker å betale ned på gjelden eller boten. Den andre er en tvangsinnkreving, som vil igangsettes dersom du velger å ikke betale kravet som er utstedt. Dette vil si at Statens innkrevingssentral kan trekke fra lønna eller trygden din.

Er du også interessert i disse?

Sorry, there are errors on the page: