Gjeldsregister | Få vite alt du trenger om gjeldsregisteret!

Siden 2009 har norske husholdningers gjeld vokst med nærmere 1500 milliarder kroner, og det har vært en stor politisk interesse i å stoppe denne veksten. Nettopp derfor ble det innført flere gjeldsregistre 1. juli, 2019. Hensikten med et gjeldsregister er å forhindre at personer låner mer enn de har råd til, og hindre at gjeldsgraden i Norge fortsetter å stige. Med slike registre får både banker og privatpersoner en fullstendig oversikt over både saldo og innvilget kreditt, noe som kan ha innvirkning på hvor mye du kan låne.

Hvis du ikke er helt sikker på hvordan gjeldsregisteret fungerer eller har spørsmål til hva det betyr for deg som privatperson, kan du lese videre i artikkelen hvor vi veileder deg gjennom alt du trenger å vite.

Gjeldsregisteret er nytt av 2019

Et godt sted å starte er Gjeldsregisteret. Gjeldsregisteret er nytt av 2019, og ble opprettet for å kunne gi en samlet oversikt over alle gjeldsopplysninger relatert til forbrukslån, rammekreditter og faktureringskort. Du kan enkelt logge inn med BankID eller BankID på mobil og tjenesten er helt gratis.

Klikk her for å logge deg inn i Gjeldsregisteret AS
Du kan også benytte Norsk Gjeldsinformasjon AS

Ved å logge inn i Gjeldsregisteret kan du få en fullstendig oversikt over all din usikrede gjeld, også kalt forbruksgjeld. I tillegg til forbrukslån regnes også kredittgrensen på dine kredittkort og andre rammekredittprodukter som forbruksgjeld.

Gjelder ikke usikrede lån!

Oversikten i Gjeldsregisteret vil derimot ikke vise sikret gjeld, som for eksempel boliglån og billån, og vil heller ikke inkludere studielån om du har det. Betalingsanmerkninger og inkassosaker vises heller ikke. Dette må du eventuelt innhente oversikt over selv.

Hvilken informasjon registreres i Gjeldsregisteret og hvem kan se det?

Informasjonen du finner i Gjeldsregisteret deles inn i tre hovedgrupper: nedbetalingslån (forbrukslån), rammekreditt (kredittkort), og faktureringskort.

I all hovedsak registreres følgende informasjon; hvor mye du skylder, hvilke foretak du har lånt av og hva kredittgrensen din er.
Noe av informasjonen som hentes inn er imidlertid produktspesifikk og er derfor forskjellig på tvers av gruppene.

Informasjonen som samles for de tre ulike gruppene er:

• Forbrukslån: Opprinnelig lånebeløp, rentebærende saldo, nedbetalingstid, nominell rente, terminomkostninger, terminlengde, medlånetaker, og navn på kredittyter.
• Rammekreditt: Kredittgrense, rentebærende saldo, ikke-rentebærende saldo, nominell rente, terminomkostninger, kapitaliseringsfrekvens, medlånetaker og navn på kredittyter.
• Faktureringskort: Rentebærende saldo, ikke-rentebærende saldo, medlånetaker og navn på kredittyter.

Alle banker og finansforetak i Norge er forpliktet til å rapportere gjeldsinformasjon om sine låntakere. Du har derfor ikke mulighet til å reservere deg mot at din informasjon rapporteres inn.

Det høres kanskje skummelt ut at all din usikrede gjeldsinformasjon samles og tilgjengeliggjøres på ett sted, men du kan være trygg på at alle opplysninger er strengt regulert av Gjeldsinformasjonsloven. Det er derfor kun de nødvendige instanser som har tilgang på informasjonen, og det er strengt regulert hva de kan bruke informasjonen til.

Loven fastsetter nemlig at virksomheter ikke kan innhente gjeldsinformasjon uten grunn, bruke opplysningene i forbindelse med markedsføring, eller dele opplysningene med en tredjepart. Navn på kredittyter vil heller ikke være synlig for andre enn deg.

Du kan lese mer om Gjeldsinformasjonsloven her: lovdata.no

Disse har tilgang til gjeldsinformasjonen:

• Finansforetak som skal foreta kredittvurdering når de har mottatt en kreditt- eller lånesøknad. I tillegg til tradisjonelle banker og kredittinstitusjoner gjelder dette også Husbanken, Statens pensjonskasse og kommuner i forbindelse med søknad om startlån.
• Kredittopplysningsselskapene i forbindelse med at de utarbeider kredittopplysninger (herunder kredittscore).
  Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå for analyse og statistikk.

Les mer om personvern og innsyn på regjeringen.no

Opplysningene innhentes fra rundt 200 banker og finansforetak som har tillatelse til å tilby usikrede lån. Informasjonen blir løpende oppdatert. Dersom du skulle oppdage feil i Gjeldsregisteret, må du kontakte den banken eller finansforetaket det gjelder for å få feilen rettet.

 

Hvorfor ble Gjeldsregisteret opprettet?

Den totale gjeldsgraden blant nordmenn har vært stadig økende, og mange sliter med høyere gjeld enn de kan betjene. Den totale gjelden er gjerne spredd over flere lån og flere lånetilbydere, og det er vanskelig å holde oversikt over totalbildet. Gjeldsregisteret ble derfor opprettet for å forhindre underslag av total gjeld ved lånesøknader, og i tillegg gi banker og finansinstitusjoner et bedre grunnlag for kredittvurderingen, da de er pålagt å forhindre at total gjeld ikke overstiger en gjeldsgrad på fem ganger brutto inntekt. Denne grensen for total gjeld er innført av regjeringen, og skal forhindre at nordmenns totale gjeld blir høyere enn hva man som enkeltperson kan betjene.

I tillegg skal Gjeldsregisteret hjelpe deg som forbruker å få oversikt, ved at du nå kan logge inn og få oversikt over all din usikrede gjeld, og dermed selv se om du ligger nær grensen for maksimal gjeldsgrad.

Klikk her for å logge deg inn i Gjeldsregisteret

Vi i Ferratum er positive til at Gjeldsregisteret nå er på plass, ettersom bankene kan bruke opplysningene til å bedre kalkulere gjeldsgrad og betjeningsevne ved en lånesøknad, og at forbrukerne nå har en bedre mulighet til å få oversikt på en enkel måte.

Svaret ligger i detaljene

Det er imidlertid viktig å være klar over at hele kredittgrensen på et kredittkort teller inn mot grensen på fem ganger inntekt, selv om du ikke har benyttet den tilgjengelige kreditten fullt ut. Det gjelder også selv om kortet aldri har vært tatt i bruk, så lenge kortet er gyldig og kreditten fortsatt er tilgjengelig for deg. Sitter du derfor på ett eller flere kredittkort du aldri bruker, så kan det være smart å si opp disse før du eventuelt søker om et nytt eller utvidet lån.

Hos Ferratum vet vi at når uhellet først er ute, så er det ikke alle som har mulighet til å betale for en reparasjon av bilen, eller en ny vaskemaskin på stående fot. Over halvparten av våre kunder oppgir at lånet går til å dekke uforutsette utgifter, og vi mener derfor at et lite lån noen ganger kan være både nødvendig og praktisk. Vi vil allikevel fortsette med å oppfordre våre kunder til å ikke låne mer enn de behøver.

Hva skal vi med gjeldsregisteret?

Norge er et av de rikeste landene i verden, men nordmenn er også de som har mest gjeld i hele verden. Ifølge Boliglånsundersøkelsen til Finanstilsynet har nordmenn en samlet gjeld på nesten 340 prosent av årsinntekten, og det høye gjeldsnivået er nå et av de største risikoområdene for den norske økonomien.

Forbrukslån er en populær låntype blant nordmenn, og den samlede forbruksgjelden ligger på langt over 100 milliarder kroner. Dessverre viser tall fra Finanstilsynet en økning i mislighold av forbruksgjeld de siste årene, noe som har ført til at flere nordmenn har havnet i gjeldsproblemer. Gjeldsregisteret er ikke et register med informasjon om alle typer gjeld, men omfatter kun informasjon om usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort. Årsaken til dette er at det som oftest er denne typen gjeld som påvirker privatøkonomien mest i negativ retning. Formålet med registeret er rett og slett å gi bankene bedre muligheter for presise kredittvurderinger for å forhindre at husholdninger låner mer enn de har råd til. I dag er det tre gjeldsinformasjonsforetak i Norge som har etablert gjeldsregistre, og disse er Experian Gjeldsregister, Norsk Gjeldsinformasjon og Gjeldsregisteret AS.

Du kan også sjekke et gjeldsregister selv

Tidligere har ikke bankene kunnet skaffe seg et fullstendig bilde av hvor mye du allerede har av innvilgede lån eller benyttet kreditt hos andre banker. Det betyr at man har hatt mulighet til å ta opp større lån enn man klarer å betjene, og som kan føre til store problemer i privatøkonomien. I dag har lånetilbyderne bedre muligheter for å vurdere om du kan betjene lånet eller ikke, dette spesielt fordi de med gjeldsregisteret har fått et betydelig utvidet informasjonsgrunnlag når de skal vurdere deg som potensiell låntaker. I tillegg til bankene og forskjellige finansforetak, så har også Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå, Finanstilsynet og kredittopplysningsselskapene tilgang til å se hvilken informasjon gjeldsregisteret har om deg.

Det er heldigvis ikke bare foretakene nevnt ovenfor som kan bruke gjeldsregisteret. For selv om de forskjellige gjeldsregistrene leverer gjeldsinformasjon til banker og finansinstitusjoner, kan du også selv sjekke gjeldsregisteret og få en fullstendig oversikt over din egen gjeldssituasjon.

Hvis du gjerne vil ha kontroll og oversikt over gjeldssituasjonen din, skal du besøke en av gjeldsregistrenes hjemmesider. Siden Experian Gjeldsregister samarbeider med Gjeldsregisteret AS, og får all deres informasjon derfra, skal du derfor enten besøke hjemmesiden til Norsk Gjeldsinformasjon eller Gjeldsregisteret AS. Hos begge hjemmesidene kan du logge deg inn med BankID, Buypass eller Commfides, og deretter kan du se gjeldsinformasjonen din under de aktuelle fanene. Begge sidene gir deg dessuten en god oversikt over hvor mye av gjelden som er rentebærende, og om du eventuelt har en tilgjengelig kredittramme. Hvis du har gjeld, så kan det være en god idé å lage en slagplan for hvordan du skal bli kvitt gjelda. Les for eksempel artikkelen 5 måter å betale ned gjeld raskere, slik at du kan nå dine økonomiske mål fortest mulig.

Hvis du av en eller annen årsak finner feil i informasjonen som er registrert om deg, skal du huske å be om at dette korrigeres. Vær imidlertid oppmerksom på at gjeldsregisteret ikke kan gjøre dette selv, men derimot finansinstitusjonen du har gjeld hos.